Enkeltstående traumer

Enkeltstående traumatiske hendelser fører typisk til over- og underaktivering, unngåelse og gjenopplevelse.

Enkle versus komplekse traumer
I traumefeltet skilles det ofte mellom enkeltstående og komplekse traumer. Enkeltstående traumer er skaden som kan oppstå etter en enkeltstående overveldende hendelse, som for eksempel en ulykke, et overfall eller en voldtekt. Komplekse traumer er skadene som skjer etter gjentatte og vedvarende overveldende hendelser, som for eksempel seksuell misbruk av barn, familievold, krig og tortur.

Fareberedskap, over- og underaktivering
Forstyrrelser i aktivering er en av de mest fremtredende skadene etter enkeltstående overveldende hendelser.

Traumatiserte er på vakt for at det skal skje noe nytt og farlig selv om de ikke lenger er i fare. Det å møte noe som minner om traumet i en ny og egentlig trygg situasjon kan være nok til å utløse mobiliserings- eller overaktiveringsreaksjoner. Personen kan også reagere med immobilisering eller underaktivering.

Dersom personen er konstant på vakt, kan det påvirke dagliglivet i betydelig grad og påvirke fungering i relasjoner, arbeid og fritid. Den traumatiserte kan reagere med farerespons på situasjoner som egentlig er trygge ut fra frykt for at noe nytt og vondt skal skje.

Gjenopplevelse
Gjenopplevelse er kanskje det som oppleves som mest forvirrende og skremmende for traumatiserte. I mange tilfeller er det nettopp dette som kan være bakenforliggende for personens opplevelse av å være i ferd med å bli gal.

Gjenopplevelse kan arte seg som minner, tanker, bilder, lyder, lukter eller kroppslige fornemmelser fra den opprinnelige hendelsen som trenger seg på. Plutselig husker personen noe, ser noe for seg, lukter eller hører noe eller kjenner noe i kroppen som ikke stemmer i situasjonen. Det oppleves som om dette oppstår helt ut av det blå, og det virker veldig forvirrende og skremmende.
Det kan virke som om gjenopplevelser oppstår plutselig, men det er alltid trigget av noe. Triggere kan være nesten hva som helst:

  • Ytre faktorer: steder, gjenstander, personer, lukter eller lyder som minner om det opprinnelige traumet.
  • Indre faktorer: noe i ens egen kropp, følelser eller tanker som minner om det opprinnelige traumet.
  • Relasjonelle faktorer: noe i nåværende samhandling med andre som minner om opplevelser en har hatt i tidligere relasjoner, for eksempel ulike former for fysisk nærhet eller ulike følelsesmessige tema som har være vanskelige.

Noen kan se for seg hendelsen som sekvenser av bilder, som å se en film. Det er dette vi kaller et "flashback". Gjenopplevelse kan også skje i form av drømmer og mareritt.

Drømmene er svært levende – personen våkner og har problemer med å orientere seg til nåtiden.

Unngåelse
Unngåelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen er også karakteristisk. Personen unngår eksterne påminnere/ytre triggere, indre påminnere/triggere og relasjonelle påminnere.

Når en først har begynt å unngå, er generalisering av triggende stimuli vanlig.

Unngåelsen sprer seg og stadig flere ting og situasjoner oppleves truende og unngås. Når en unngår berøver en seg muligheten av å oppleve at det er trygt nå, og unngåelsen blir således en opprettholdende faktor for lidelsen.

Oppsummering

  • Enkeltstående traumer er skaden som kan oppstå etter en enkeltstående overveldende hendelse, for eksempel en ulykke, et overfall eller en voldtekt.
  • Forstyrrelser i aktivering, gjenopplevelser og unngåelse er vanlige symptomer etter enkeltstående traumer.


Les mer i nettressursen:


Referanser

  • Brewin, C. R., Gregory, J. D., Lipton, M., & Burgess, N. (2010). Intrusive images in psychological disorders: characteristics, neural mechanisms, and treatment implications. Psychological Review, 117(1), 210–32.
  • Terr, L. C. (1991). Childhood traumas: An outline and overview. The American journal of psychiatry, 148(1), 10–20.