Hjernen og kroppen

Når en opplever fare, skjer det spesielle reaksjoner i hjernen og kroppen. Hjernens alarmsystem dominerer, og de områdene av hjernen som styrer logikk hemmes. Kroppen settes i beredskap til å håndtere faren gjennom aktivering av enten den sympatiske eller den parasympatiske delen av nervesystemet. Kamp, flukt eller underkastelsesreaksjoner igangsettes.

Den «tredelte» hjernen
Den tredelte hjernen er en mye benyttet modell for å forklare reaksjoner på opplevd fare. Modellen ble først introdusert av MacLean i 1990. Modellen deler hjernen i overlevelseshjernen, emosjonshjernen og logikkhjernen, og vektlegger at hjernens utvikling skjer nedenfra og opp. 

 

Overlevelseshjernen
Hjernestammen og de nedre delene av hjernen er ferdig utviklet ved fødselen. Herfra styres alle funksjoner forbundet med overlevelse, – som det å puste, spise, kunne føle smerte, osv.


Emosjonshjernen
Nevrologisk utvikling av denne delen av hjernen foregår i hovedsak etter fødselen og er helt avhengig av samspill med andre mennesker. I emosjonshjernen ligger nedre del av det limbiske systemet med amygdala, også kalt kroppens "røykvarsler" eller alarmsystem.

Amygdala registrerer fare og sender signaler til overlevelseshjernen. Overlevelseshjernen sender signalene videre og kroppen gjøres i stand til å beskytte seg. Lynraske automatiserte reaksjoner overtar, mens funksjoner som for øyeblikket ikke er helt livsviktige, stenges av.

Hippocampus, også i det limbiske system, er hjernens "bibliotek" og lagrer erfaringer. Her knyttes nye opplevelser til det vi har opplevd før.


Logikkhjernen
Logikkhjernen, eller tenkehjernen, består av cortex (neocortex) og de mest avanserte delene av det limbiske system. I denne øverste delen av hjernen skjer det en modning bakfra og fremover gjennom hele oppveksten, til prefrontal cortex (fremste del av neocortex) er ferdig utviklet i begynnelsen av 20-årene. Logikkhjernen er senter for språk og abstrakt tenkning. Den tar inn og integrerer store mengder informasjon og knytter mening til dette, tolker hendelser og forstår dem i en sammenheng. Aktiviteten i prefrontal cortex er helt nødvendig for å kunne planlegge og reflektere.


Håndmodellen
Dan Siegel, en pioner innen feltet interpersonlig nevrobiologi, bruker hånden som visuell modell for å forklare den tredelte hjernen.

Se Dan Siegel forklare håndmodellen her.

Se Dag Nordanger (RVTS Vest) forklare håndmodellen her.


Reaksjoner under opplevd fare
Når en opplever fare og alarmen går, blir logikkhjernen hemmet. De delene av hjernen som tar seg av overlevelse, tar over våre reaksjoner.

Flukt er ofte den første impulsen som trer i kraft. Stresshormonene kortisol og adrenalin utløses slik at vi blir kroppslig aktivert og klare til å flykte. Det er den sympatiske delen av det autonome nervesystemet som settes i gang og fører til full gass eller overaktivering i kroppen:

  • Hjertet slår raskere.
  • Blodtilstrømningen dirigeres til muskulaturen for å sette oss i stand til å handle raskt.
  • Oppmerksomheten styres mot å finne en fluktvei.

En annen mulighet er kamp. Under kamp blir kroppen aktivert på samme måte som flukt, men oppmerksomheten er styrt mot å nedkjempe trusselen.

Dersom vi ikke klarer å flykte eller kjempe oss ut av situasjonen, vil det passive forsvaret underkastelse aktiveres. Her dempes den sympatiske aktiveringen kraftig ned, mens den parasympatiske bremsen i nervesystemet overtar og kroppen blir underaktivert:

  • Hjerte- og pustefrekvensen går ned.
  • Blodet forsvinner fra muskulaturen.
  • Vi blir slappe.
  • Det utløses kjemiske stoffer som gjør at kroppen blir nummen og bedøvet med mindre smerteopplevelse.
     

Se film som forklarer det passive forsvaret underkastelse nærmere her.

Se en oppsummering av hjernens reaksjon på opplevd fare i filmen Normalhjernen, fra RVTS Øst her.

Toleransevinduet
Toleransevindumodellen (Siegel, 1999) er en sentral modell i traumefeltet. Den viser hvordan vår kroppslige aktivering varierer og hva som skjer når vi føler oss truet.

Begrepet toleransevinduet viser til feltet mellom over- og underaktivering, det vil si feltet med moderat aktivering. Når en er moderat aktivert kan en tenke, reflektere og føle samtidig. Det er bare innenfor toleransevinduet vi kan være utforskende, ta inn ny kunnskap, erfare noe nytt og rette blikket ut over oss selv, for eksempel være engasjert i våre relasjoner.

Over og under dette feltet dominerer overlevelseshjernens instinktive forsvarsreaksjoner vår oppmerksomhet. Tenkehjernen er mer eller mindre hemmet, og evnen til refleksjon forsvinner.

Les mer om toleransevindumodellen her.

Hukommelse

Når ens eksistens og integritet er truet og de områdene i hjernen som tar seg av overlevelse dominerer, er de vanlige mekanismene for å lagre og sortere hendelser i tid og sammenheng utilgjengelige. Dette gjør at overveldende hendelser ikke blir integrert og lagret på samme måte som vanlige minner.

Vanlige minner lagres som en autobiografisk helhet. De kan hentes frem med viljen, og en kan fortelle om dem som små historier med en begynnelse, en midtdel og en slutt. Minner om overveldende hendelser lagres i stedet for som fragmenter i den eldre delen av hjernen, primært i amygdala. Fragmentene er knyttet til sanser, følelser, kroppslige fornemmelser og reaksjoner. De er ofte implisitte, det vil si at de sitter i kroppen, fremfor å være eksplisitte: bevisste minner en kan reflektere over. Disse minnene trigges av stimuli som minner om det som hendte, og minnet viser seg kun som fragmenter av den vonde opplevelsen. Dette er forvirrende og vanskelig å forstå for den som opplever det.

Denne mangelen på integrasjon av den overveldende opplevelsen vil vise seg på mange måter, og fører til mange former for senvirkninger.
 

Oppsummering

  • Modellen den tredelte hjernen deler hjernen inn i områdene overlevelseshjernen, emosjonshjernen og logikkhjernen.
  • Logikkhjernen blir hemmet når vi utsettes for fare, kroppen settes i beredskap og overaktiveringsresponsene kamp og flukt eller underaktiveringsresponsen underkastelse settes i gang automatisk.
  • Toleransevinduet er feltet av moderat aktivering der en kan tenke og føle på en gang.
  • Under overveldende hendelser er de vanlige mekanismene for å sortere og lagre minner i tid og sammenheng utilgjengelige. Minner om overveldende hendelser lagres derfor som fragmenter i hukommelsen.


Les mer i nettressursen:

 

Referanser og videre fordypning