Vansker med å regulere følelser preger traumatiserte, og dette kan i betydelig grad gå ut over funksjonsevne. Nøytrale situasjoner oppleves truende, kroppen settes i beredskap og det utløses alarmresponser i form av over- eller underaktivering.

Beredskap og opplevelse av pågående fare

Et vanlig kjennetegn hos traumatiserte er å være forberedt på at noe nytt og vondt skal skje selv om faren egentlig er over. Triggermekanismen innebærer at ting som minner om tidligere vonde opplevelser setter i gang nye alarmreaksjoner. Kroppen blir mobilisert og satt i kamp- eller fluktmodus eller immobilisert og satt i utkoblingsmodus.

Toleransevinduet er en modell som benyttes til å belyse dette. Traumatiserte går raskt ut av sitt toleransevindu og blir over- eller underaktivert. Når en er ute av toleransevinduet, kan det være vanskelig å regulere seg inn igjen.

Stadig beredskap, triggermekanismer og vanskelig regulerbar over- og underaktivering kan gå betydelig ut over fungering. Påvaktholdning og emosjonell dysregulering kan komplisere relasjoner og føre til problemer på mange områder i livet.

→ Les mer om toleransevindumodellen i reaksjoner på opplevd fare

→ Les mer om triggermekanismer i gjenopplevelse

Illustrasjon av Siegels teori om toleransevinduet. Overaktivering er over vinduet, det fører til mobilisering/kamp/flukt. Underaktivering er nedenfor toleransevinduet og fører til utkobling/frys/kollaps.

Tegn på over- og underaktivering

Ved overaktivering er den sympatiske delen av det autonome nervesystemet aktivert. Kroppen gjør seg klar til å kjempe eller flykte fra det som oppleves som farlig. Hjertet slår raskere, blodet dirigeres til muskulaturen og oppmerksomheten innsnevres.

Mobiliseringen kan komme til syne som:

  • vaktsomhet og skvettenhet
    • stadig alarmberedskap, for eksempel ved stadig å sjekke hvem som befinner seg rundt en, være ukomfortabel med å ha ryggen til døren eller være lettskremt når noe nærmer seg bakfra. Små stimuli kan gjøre at en reagerer, for eksempel kan smell i en dør føre til sterke reaksjoner.
  • nervøsitet og engstelse, angst og panikk
  • irritabilitet, sinne og aggressivitet
    • redusert terskel for sinneutbrudd
  • søvnvansker
    • vansker med å falle i søvn og holde seg i søvn: mange oppvåkninger.

Ved underaktivering er den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet igangsatt. Hjerte- og pustefrekvensen går ned og vi blir slappe. Det utløses kjemiske stoffer som gjør at kroppen blir nummen og bedøvet med mindre smerteopplevelse.

Denne immobiliseringen kan komme til syne som:

  • nedsatt reaksjon på omgivelsene
  • kroppslig nummenhet
    • lite smerteopplevelse
  • følelsesmessig avflating
    • være ute av stand til å gråte eller føle kjærlighet eller omsorg
  • passivitet, sløvhet og fjernhet

I tillegg har traumatiserte vansker med å samle tankene og konsentrere seg. Å falle ut av samtaler, miste tråden i historien på TV samt å glemme hva en har lest er eksempler på dette.

Se hvordan over- og underaktivering kan vise seg i filmen om Aamir:

Aamir forteller om situasjoner der han er overaktivert. Han nevner at det er mye stress på jobb og at han i forrige uke klikket helt på en kunde. Vi ser hvordan han er tydelig irritert og sint, kroppsspråket hans er preget av raske bevegelser, han veiver med armene og er i kampmodus. Aamir forteller at han svetter og er skjelven, at han opplever at hodet ikke fungerer og at han ikke har kontroll. Han sier at det er dette som skjer hjemme også, og at han i det siste har tenkt mye på broren som døde. Når han snakker om dette, ser vi at han blir tydelig overaktivert. Han blir urolig i kroppen og puster raskt. Han beskriver selv å kjenne seg skjelven og stresset, at han svetter og føler at han ikke klarer å være i ro, må gjøre noe eller flykte.

 

Aamir beskriver også episoder med underaktivering der han kan sitte hjemme og se i veggen lenge, og kjenne seg tom i hodet.

Oppsummering:

‣ Traumatiserte preges av å være på vakt selv om det er trygt nå.

 

‣ Ting som minner om vonde opplevelser fra fortiden (triggere) kan utløse over- eller underaktivering.

 

‣ Ved overaktivering er det vanlig med vaktsomhet og skvettenhet, nervøsitet, uro og engstelse, angst og panikk, irritabilitet, sinne og aggressivitet, samt søvnvansker.

 

‣ Ved underaktivering er det vanlig med nedsatt reaksjon på omgivelsene, kroppslig nummenhet, følelsesmessig avflatning, passivitet, sløvhet og fjernhet.

 

‣ Traumatiserte har vansker med å samle tankene og konsentrere seg.

Referanser og videre fordypning:

  • Siegel, D. J. (1999). The developing mind: Toward a neurobiology of interpersonal experience. Guilford Press.
  • World Health Organization. (1992). The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders: clinical descriptions and diagnostic guidelines. Geneva: World Health Organization
  • American Psychiatric Association (2013): Diagnostic and statistical manual of mental disorders, fifth edition. DSM-5.