Dissosiasjon

Dissosiasjon er det motsatte av assosiasjon, det betyr å skille noe som i utgangspunktet hører sammen. Dissosiasjon kan forstås som en psykologisk reaksjon i møte med en skremmende eller livstruende situasjon eller hendelse som overstiger vår mulighet til å forholde oss samlet og til stede i det som skjer. Dissosiering blir da en nødløsning som bidrar til å bringe en avstand mellom personen og det som er kilden til det enorme emosjonelle ubehaget.

Hvordan det føles å være meg? Noen ganger er jeg bare hodet mitt, kroppen kjennes ikke som min. Andre ganger føles det som jeg bærer flere kropper, hele familiens kropper egentlig, da er jeg bare kropp…Kan ikke tenke eller føle noen ting…


– Kvinne

Spiegel (2011) definerte dissosiasjon som «ufrivillige forstyrrelser i vanlig integrering av bevisst oppmerksomhet og kontroll over egne mentale prosesser».

Se video: Marilyn van Derbur, A Survivor Story

Begrepet dissosiasjon er ulikt definert og har ofte ulike meningsinnhold. Dette skaper forvirring både i forskning, ved utredning og klinisk forståelse.
 

Ulike tilnærminger til begrepet dissosiasjon

1. Kontinuumperspektivet
Fra ett perspektiv blir dissosiasjon betraktet som et kontinuum mellom normal og patologisk dissosiasjon, der man inkluderer forandringer i bevisstheten som del av alle menneskers liv. (Bernstein, E., Putman, F., 1986).


Andre teoretikere ser på dissosiasjon som et utelukkende patologisk fenomen som er knyttet til traumatisering og oppsplitting av personligheten (Van der Hart, O, Nijenhuis, E & Steele, K., 2006). Det har alltid vært vanskelig å definere hvor normaliteten slutter og patologien begynner.


2. Dissosiasjon som patologi: avspaltning av personligheten

Dissosiasjon som avspalting av personligheten
I 2006 publiserte Van der Hart, Nijenhuis og Steele The Haunted Self, en teoretisk tilnærming som samler kunnskap om psykotraumatologi, nevrobiologi og klassiske teorier om dissosiasjon. Teorien handler ikke om dissosiasjon forstått som symptom eller lidelse, men mer som en underliggende psykologisk mekanisme som er til stede i traumelidelser.

På grunn av alvorlig traumatisering og behov for selvbeskyttelse fra vonde minner har mennesker med dissosiative lidelser vansker med å integrere ulike viktige psykologiske prosesser. Disse prosessene er: bevissthet, hukommelse, identitet, følelser, persepsjon, kroppsrepresentasjon, motorisk kontroll og atferd (ref. ICD-10). Man kan da si at disse prosessene er avspaltet, eller at de er frakoblet hverandre.

Les mer om dissosiasjonsfenomenologi her.

Tilsynelatende normalfungerende del av personligheten og emosjonelle deler
I strukturell dissosiasjonsteori brukes begrepet "tilsynelatende normalfungerende del av personligheten" (Apparently Normal Part of the Personality, ANP). Begrepet innebærer at personligheten har en "del" som er ansvarlig for dagliglivsfungering. Denne delen av personligheten tar seg av viktige funksjoner og oppgaver som sikrer sosial, emosjonell og praktisk fungering i en "her og nå"-situasjon (for eksempel å gå på skole eller jobb, omsorg for barn, sosialt samvær osv).

Ifølge teorien har mennesker med dissosiative lidelser i tillegg ulike emosjonelle deler. Emosjonelle deler blir da som avgrensede "jeg-tilstander" med tilhørende følelser, tanker og handlingsmønstre. Emosjonelle deler dukker opp når traumatiske erfaringer, som regel opplevd i barndommen, blir så overveldende at det overstiger menneskenes kapasitet til selvbeskyttelse.

Vanskelige og overveldende følelser (som ekstrem redsel, panikk, sinne, hjelpeløshet) som erfares etter gjentatte traumatiske opplevelser blir som regel "skrudd av" fra bevisstheten. Sterke emosjoner "bærer" ulike følelsesmessige erfaringer som har sin egen funksjon, og som har blitt stanset i ulike stadier i utviklingen. Ulike deler av personligheten forvalter ulike traumatiske erfaringer, eller har som mål å opprettholde daglig livsfungering.

3. "Detachment" og "compartmentalization", modell for dissosiasjon

I de siste årene det har blitt argumentert for en mer integrert modell av dissosiasjon som går forbi kontinuum-tankegangen eller som utelukkende patologisk fenomen. Modellen referer til to hovedbegreper: "detachment" og "compartmentalization" (Holmes, Brown, Mansell, Fearon, Hunter, Frasquilho & Oakley 2005., Brown, 2006,. Butler, C et al., 2019).

"Detachment"  frakopling
"Detachment", eller opplevelsen av å være atskilt, er definert som en subjektiv opplevelse hvor man distanserer seg fra det som oppleves livstruende eller overveldende. Slik distansering foregår gjennom emosjoner, tanker eller kroppsfornærmelser. Et eksempel på slik frakopling kan være at personen føler seg som om den er i en film, eller som i en en drøm (uvirkelighetsfølelse). Dette kan også oppleves om man er vitne til ekstreme og overveldende hendelser uten å være følelsesmessig, kroppslig eller kognitivt tilkoblet.

"Detachment"-opplevelser kan være tidsbegrenset som en del av en akutt reaksjon (etter at man har vært utsatt for en overveldende hendelse, som for eksempel voldtekt, eller etter man har vært vitne til skremmende handlinger). En slik tilstand kan gå over av seg selv, men kan også utvikle seg til en mer kronisk og uhensiktsmessig (ikke-adaptiv) tilstand (Holmes et al., 2005).

I noen tilfeller kan "detachment" være en del av en prosess som foregår før og etter en overveldende traumatisk hendelse hvor mennesker opplever emosjonell lammelse. Den prosessen kalles peritraumatisk dissosiasjon, og er en del av dissosiative symptomer innen posttraumatisk stresslidelse (dissosiativ subtype) (Holmes et al., 2005., Butler, C et al., 2019).

Teoretikere argumenterer også for at "detachment" i en traumatisk kontekst kan ha en selvbeskyttelsesfunksjon, nemlig å hindre at informasjonen prosesseres "som den er", slik at de utsatte skjermes fra overveldende materiale. Selv om den beskyttende funksjonen har et nevrologisk og fysiologisk adaptivt utgangspunkt som er livreddende, kan tilstanden også utvikle seg til en patologisk prosess hvis det vedvarer over tid. I slike tilfeller kan "detachment" også føre til "compartmentalization", som er en mer alvorlig form for distansering (Brown, 2006).

"Compartmentalization"  splittelse/oppdelthet
"Compartmentalization" innebærer en manglende evne til å kontrollere eller ha innflytelse over de psykologiske prosesser som oppstår når mennesker møter overveldende eller livstruende situasjoner. For eksempel kan "compartmentalization" innebære manglende evne til å innhente informasjon, følelser, kontekst eller minner fra traumatiske erfaringer.

Amnesi (hukommelsestap) for traumatiske minner regnes som et eksempel på "compartmentalization" eller splittelse. Minnene av de traumatiske hendelsene lagres i hukommelsen som atskilte fragmenter. Det vil si at hendelsene ikke lagres som et samlet narrativ eller livshistorie. Disse psykologiske prosesser som har blitt splittet har en aktiv innflytelse over menneskers emosjoner, tanker og atferd. I en klinisk sammenheng kan man definere "compartmentalization" i somatoforme tilstander (somatiske plager uten somatiske funn), sensomotoriske fornærmelser (for eksempel smerter i kroppen) eller alvorlig amnesi (hukommelsestap).

Les mer om detachment og compartmentalization her.

Se video av psykologspesialist Ingunn Holbekk fra Modum Bad poliklinikk som forklarer: Hva er dissosiasjon?

Som konklusjon kan vi si at begrepet dissosiasjon er blitt brukt for å forklare ulike typer psykologiske fenomener som mennesker opplever i møte med overveldende hendelser. Ulike typer dissosiasjon har ulike typer psykologiske mekanismer med varierende alvorlighetsgrad. Det er viktig å være oppmerksom på hvordan pasienter beskriver sine opplevelser og erfaringer, og hva slags mestringsstrategier pasientene benytter seg av i møte med overveldende hendelser.

 

Oppsummering

  • Ulike teoretikere definerer dissosiasjon ulikt, noen som et kontinuum, og andre som et utelukkende patologisk fenomen.
  • Dissosiative mennesker har vanskeligheter med å integrere bevissthet, hukommelse, identitet, følelse, persepsjon, kroppsrepresentasjon, motorisk kontroll og atferd.
  • Alvorlighetsgraden av dissosiasjon øker med kompleksiteten av den traumerelaterte lidelsen.


Les mer i nettressursen:


Referanser og videre fordypning: