Det finnes flere forskjellige forskningsbaserte behandlingsmetoder for traumelidelser. Sammenliknende studier av behandling for PTSD har vist at mye er felles for disse metodene.

Traumefokuserte metoder og ikke-traumefokuserte metoder

I behandling av traumelidelser kan en fokusere direkte på traumehendelsen eller fokusere på behandling av symptomer uten å adressere selve traumeminnet. Førstnevnte kalles traumefokuserte metoder, sistnevnte ikke-traumefokuserte metoder.

Hva har psykoterapier for PTSD til felles?

Det kan være forvirrende å lese om flere ulike traumefokuserte behandlingsmetoder som alle har forskningsevidens, men som benytter seg av ulike teknikker. I realiteten er det svært mye som er felles for all god PTSD-behandling. Stort sett alle evidensstøttede traumebehandlingsmetoder følger disse prinsippene i behandlingen av PTSD:

  • God utredning: Behandlingen bør bygge på en god utredning der traumatiske hendelser og symptomer blir kartlagt.

  • God relasjon og arbeidsallianse: Behandler og pasient må sammen skape en trygg relasjon som gjør det mulig å snakke om skremmende, skambelagte og overveldende temaer.

  • Psykoedukasjon, rasjonale og behandlingsplan: Behandler bør gi god informasjon om hva PTSD er og hvordan behandlingen er tenkt å hjelpe. Det bør lages en behandlingsplan med tydelige mål og tiltak for behandlingen. Behandlingsplanen følges opp og evalueres underveis i behandlingen.

  • Regulering: I løpet av behandlingen vil pasienten oppleve sterke affekter, og behandler må hjelpe med regulering slik at dette ikke blir for overveldende. Med andre ord må behandler hjelpe pasienten til å forbli innenfor toleransevinduet.

  • Eksponering: Det arbeides direkte med traumeminnene gjennom gjenfortelling og innlevelse.

  • Kognitive prosesser og restrukturering: Det arbeides med hvordan man tenker om seg selv, andre personer og traumehendelsen(e). De kognitive tilnærmingene vektlegger dette i stor grad, mens andre tilnærminger konseptualiserer dette som en del av integrasjonen i traumeminnet etter eksponering.

  • Emosjoner: Det fokuseres på pasientens fryktnettverk eller følelser som skam, skyld, tristhet og sorg.

  • Hukommelsesprosesser: Ulike terapimodeller bruker gjerne ulike begreper, men uavhengig av begrepsbruk er reorganiseringen av hukommelsesfunksjoner og det å skape et sammenhengende traumenarrativ et sentralt mål i alle terapiformer.

Les mer om fellesfaktorer i psykoterapier for PTSD i artikkelen: «Psychotherapies for PTSD: what do they have in common?».

Fasemodell og kritikk

De siste 15 årene har det vært konsensus i traumefeltet om å behandle komplekse traumelidelser i tre faser:

  • Stabiliseringsfasen: I stabiliseringsfasen jobber en med å gi pasienten forståelse av egne symptomer (psykoedukasjon), hjelpe pasienten til å mestre dagliglivet samt å jobbe med å utvikle gode reguleringsferdigheter. Stabiliseringsarbeid har vært sett på som en forutsetning for videre behandling og bearbeiding.

  • Bearbeidingsfasen: I bearbeidingsfasen jobber en direkte med traumeminnet for å integrere avspaltede følelsesmessige, tankemessige og kroppslige komponenter ved minnet slik at det blir et helhetlig narrativ.

  • Rehabiliteringsfasen: I rehabiliteringsfasen jobber en ofte spesifikt med å utfordre ulike former for unngåelse som har utviklet seg. Sorgarbeid og eksistensielle problemstillinger er også ofte tema i denne fasen.

I de senere år har fasemodellen blitt kritisert. Nyere forskning støtter ikke anbefalingene om en egen stabiliseringsfase i forkant av traumefokusert behandling, det vil si behandling med fokus på traumehendelsen.

Det vektlegges at traumefokusert behandling gir bedre reguleringsferdigheter og mestring av dagliglivet i seg selv, uten at en må arbeide spesifikt med dette i en egen, innledende fase.

Videre problematiseres det at anbefalingen om en innledende stabiliseringsfase kan forsinke eller begrense tilgang til effektiv traumefokusert behandling. En utsettelse av traumefokusert behandling kan også være demoraliserende for pasienter, da det underforstått kommuniseres at de ikke er i stand til å håndtere sine traumatiske minner. Dette kan redusere tro på egen mestring og motivasjon for traumebearbeiding.

I dag anbefales stort sett en mer fleksibel og skreddersydd behandling som veksler mellom elementer i traumebehandlingen – med hensyn til pasientens tilstand og ressurser i øyeblikket.

Les mer om kritikk av faseorientert tenkning i artikkelen: «Critical analysis of the current treatment guidelines for complex PTSD in adults».


Se presentasjon med oppsummering av generelle betraktninger om traumebehandling:


Ulike retningslinjer

Det finnes ulike retningslinjer for hvordan en best kan behandle traumelidelser, og de fleste nyere retningslinjer går bort fra fasetenkningen. I Norge har NKVTS utviklet behandlingsforløp for posttraumatisk stresslidelse.

Sentrale internasjonale retningslinjer:

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) i Storbritannia publiserte nye retningslinjer for behandling av PTSD i desember 2018. Les mer i: «Posttraumatic stress disorder, NICE guidelines».

International Society for Traumatic Stress Studies (ISTSS) publiserte nye retningslinjer for behandling av PTSD i september 2020.

International Society for the Study of Trauma and Dissociation utviklet retningslinjer for behandling av dissosiativ identitetsforstyrrelse hos voksne i 2011. Les: «Guidelines for treating dissociative identity disorder in adults, third revision».

Oppsummering:

‣ Traumefokusert behandling for traumelidelser fokuserer direkte på arbeid med traumehendelsen, ikke-traumefokusert behandling fokuserer på symptomer uten å adressere hendelsen direkte.

 

‣ Fellesfaktorer i de mange forskjellige traumefokuserte behandlingene for PTSD er god relasjon og arbeidsallianse, psykoedukasjon, rasjonale og behandlingsplan, regulering, eksponering, kognitive prosesser, emosjoner og hukommelsesprosesser.

 

‣ Fra tidligere konsensus om behandling av komplekse traumelidelser i en fasemodell argumenteres det i dag hovedsakelig for å begynne direkte med traumefokusert arbeid og integrere stabiliserende elementer ved behov.

 

‣ I Norge har vi ikke spesifikke retningslinjer for behandling av traumelidelser, men lener oss stort sett til de internasjonale.

Videre fordypning:

  • De Jongh et al (2016). Critical analysis of the current treatment guidelines for complex PTSD in adults. Depress Anxiety. 2016 May;33(5):359-69. doi: 10.1002/da.22469. Epub 2016 Feb 3.
  • Egeland, K. (2020): Behandligsforløp for posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Nkvts.no
  • Schnyder, U., Ehlers, A., Elbert, T., Foa, E. B., Gersons, B. P. R., Resick, P. A., Shapiro, F., & Cloitre, M. (2015). Psychotherapies for PTSD: What do they have in common? European Journal of Psychotraumatology, 6, Article 28186.