Traumer kan forebygges

Mennesker har en usedvanlig evne til å tilpasse seg omgivelsene som en form for overlevelse.

No man ever steps in the same river twice, for it’s not the same river and he’s not the same man
– Heraclitus

Allerede fra barnet blir skapt, spiller omgivelsene, og ikke minst omsorgspersoner, en viktig rolle i tilfredsstillelse av elementære behov som ernæring, omsorg, nærhet og varme. Omfanget og kompleksiteten av behovene endrer seg gjennom oppveksten, men mennesket er alltid avhengig av å ha gode og støttende rollefigurer som kan bidra i utviklingen av individuell, sosial og kulturell identitet, og den generelle helsen.  

Gjennom livet kan barn, ungdommer eller voksne oppleve overveldende hendelser som i ulik grad forårsaker et brudd med individets harmoniske relasjon med omgivelsene. Det kan dreie seg om eksterne krefter som har stor innflytelse på individet, familien eller sosiale grupper. Noen ganger overstiger disse bruddene menneskenes kapasitet til selvbeskyttelse, tilpassing, mestring og tilfriskning. Da kan det utvikle seg et traume.

Hva som kan føre til at noe oppfattes eller erfares som fare, avhenger av mange faktorer. Individuelle genetiske faktorer, temperament, tidligere erfaringer, våre nære relasjoner med omsorgsgiveren og kvaliteten på disse er noen eksempler. Kvaliteten på våre sosiale omgivelser, sosialt nettverk, sosial identitet, gruppetilhørighet og kulturell bakgrunn spiller også en viktig rolle.

Livsbelastninger kan senere hjelpe oss å utvikle ‘motstandsdyktighet’, eller ‘resiliens’. Motstandsdyktighet er et psykologisk begrep om evnen til å håndtere stress og katastrofer. Mennesker som har god ‘resiliens’ klarer å håndtere kriser og påkjenninger på en positiv måte. Omfattende forsking om resiliens viser oss at god motstandsdyktighet kan virke forebyggende for fremtidig utvikling av traumer.

Les mer om resiliens her.

Hvordan kan traumer forebygges?
Traumeforebyggende arbeid kan derfor gjøres både før og etter hendelser. Det kan hjelpe barn, ungdom og voksne, og begrense risikoen for å bli utsatt for potensielt traumatiserende hendelser, som vold i nære relasjoner, overgrep eller mobbing. Traumeforebygging kan også gjøres etter at personen har erfart potensielt traumatiserende hendelser. Da vil arbeidet handle om å hjelpe til å gjenoppbygge menneskets kapasitet til selvutvikling, slik at man blir i stand til å realisere sitt fulle potensial.

God kunnskap om psykososiale og kulturelle faktorer, familiesammensetninger, samt tidligere erfaringer og mestringsstrategier til bruk i vanskelige situasjoner, kan hjelpe oss til å se hele mennesket – ikke kun mental lidelse.

Traumerelaterte plager medfører store belastninger for individet, familien, nettverket og samfunnet. Gjennom oppbygning av helsefremmende arbeid blant voksenbefolkingen forebygger vi også at barn og unge vokser opp i uhensiktsmessige familie- og sosiale forhold. Dette krever systematisk og samlet innsats på mange nivåer og av mange faggrupper: fra familier, lokale nettverk og samfunnet generelt. Vi ser derfor traumeforebyggingsarbeid som en stor samfunnsinvestering som gir en unik helsemessig- og sosial gevinst.

 

Oppsummering

  • Mennesker har potensial til vekst og meningsdannelse.
  • Traumeforebyggende arbeid kan begrense risikoen for utvikling av traumer og hjelpe til å gjenoppbygge menneskets kapasitet til selvutvikling.

 

Les mer i nettressursen:

Referanser og videre fordypning