Overveldende hendelser

Å reagere på overveldende hendelser er normalt, og et bredt spekter av reaksjoner er vanlig. Vanligvis vil reaksjonen avta etter en stund, men hos noen kan det utvikles problemer av lengre varighet. Et komplekst samspill av faktorer avgjør om en hendelse blir et problem på sikt eller ikke. Slik er en hendelse i seg selv kun potensielt traumatiserende.

Potensielt traumatiserende hendelser
Leonore Terr utviklet i 1991 en oversikt over ulike type hendelser som har potensial for å skade eller traumatisere mennesker. Hun deler disse hendelsene inn i to kategorier:

  • Type 1-hendelser er enkelthendelser som utgjør akutt livstrussel og oppstår uventet. Disse kan være tilfeldige (for eksempel ulykker eller naturkatastrofer), men de kan også være menneskeskapte (for eksempel fysisk vold, ran, voldtekt).
     
  • Type 2-hendelser er gjentatte, vedvarende hendelser med uforutsigbar utvikling. Disse kan være tilfeldige (for eksempel vedvarende naturkatastrofer eller teknologiske katastrofer), eller de kan være menneskeskapte (for eksempel seksuelt eller fysisk misbruk av barn, familievold, alvorlig omsorgssvikt, krig, tortur, kidnapping og fengsling).

Felles for disse hendelsene er at de truer personens overlevelse, eksistens og integritet og at de overvelder personens vanlige mestringsstrategier. De har potensial til å skade mennesker på sikt, de er potensielt traumatiserende.

Les hele artikkelen til Terr her.

Vanlige reaksjoner den første tiden etter overveldende hendelser, kriser og katastrofer

  • Følelsesmessige reaksjoner:
    • sjokk, redsel, sinne, sorg og tristhet, skyld, skam, hjelpesløshet, håpløshet, nummenhet
  • Tankemessige (kognitive) reaksjoner:
    • forvirring, uvirkelighetsfølelse, desorientering, vansker med å ta beslutninger, urimelige selvbebreidelser
  • Kroppslige reaksjoner:
    • anspenthet og uro, utmattelse, søvnproblemer, endret matlyst, skvettenhet, hjerteklapp, irritasjon, smerter (f.eks. hodepine, magesmerter)
  • Reaksjoner i relasjon til andre:
    • irritasjon, tilbaketrekning (inkludert tendens til isolasjon), manglende tillit, opplevelse av at andre ikke forstår, følelse av å bli avvist/forlatt

Her kan du lese mer om krisereaksjoner under og etter en hendelse.

Psykologisk førstehjelp
Hvilken hjelp har mennesker som har vært utsatt for overveldende hendelser behov for den første tiden etter hendelsen?

Les mer om psykologisk førstehjelp og familiestøtte.

Naturlig heling versus traumatisering?
Med psykologisk førstehjelp, praktisk hjelp, empati, fysisk og psykisk omsorg fra omgivelsene og de nærmeste rundt, vil de fleste igjen kunne kjenne seg trygge på at faren er over – og reaksjonen på hendelsen vil avta.

Hvis forholdene ikke ligger til rette, kan disse krisereaksjonene utvikle seg til ulike psykiske vansker av lengre varighet. Det kan for eksempel mangle støtte, trygghet og forståelse, det kan mangle rom til å ta vare på seg selv eller en kan være i en situasjon der den som skader og trøster er den samme. Det kan også være slik at situasjonen rundt personen er konstant utrygg, og at vedkommende utsettes for nye skadelige overveldende hendelser. Hvilken mening personen tilskriver hva som har hendt, er også av betydning. Skyld og skamfølelse hemmer den naturlige helingsprosessen og gir større sannsynlighet for skade på sikt.


Oppsummering

  • Det er normalt at overveldende hendelser fører til sterke følelsesmessige, tankemessige og kroppslige reaksjoner og at relasjonene til andre blir påvirket.
  • Hvordan den utsatte blir møtt og selv forstår sammenhengen i det som er skjedd, er avgjørende for utfallet videre.


Les mer i nettressursen:

 

Referanser og videre fordypning: