Over- og underaktivering

Forstyrrelser i aktivering preger traumatiserte i stor grad og går betydelig ut over funksjonsevne.

Beredskap og opplevelse av pågående fare
Traumatiserte er i årvåken beredskap, og er på vakt for at det skal skje noe nytt og farlig selv om faren egentlig er over og livet er trygt nå. Triggermekanismen gjør at ting som minner om tidligere vonde opplevelser lett utløser nye alarmreaksjoner og fører til at den traumatiserte går ut av toleransevinduet.

Det å hele tiden være på vakt for at noe nytt og vondt skal skje og reagere med fareresponser på situasjoner som egentlig er trygge, kan påvirke dagliglivet i betydelig grad og gå ut over fungering i relasjoner, arbeid og fritid.

Les mer om triggermekanismer her.

Vi kan si at traumatiserte har et smalt toleransevindu, det skal lite til for at de reagerer med over- eller underaktivering.


Les mer om toleransevindumodellen her.


Tegn på over- og underaktivering
Ved overaktivering er den sympatiske delen av det autonome nervesystemet aktivert. Kroppen gjør seg klar til å kjempe eller flykte fra det som oppleves som farlig. Hjertet slår raskere, blodet dirigeres til muskulaturen og oppmerksomheten innsnevres.

Denne mobiliseringen kan komme til syne som:

  • vaktsomhet og skvettenhet
    • stadig alarmberedskap, for eksempel ved stadig å sjekke hvem som befinner seg rundt en, være ukomfortabel med å ha ryggen til døren eller være lettskremt når noe nærmer seg bakfra. Små stimuli kan gjøre at en reagerer, for eksempel kan smell i en dør føre til sterke reaksjoner.
  • nervøsitet og engstelse, angst og panikk
  • irritabilitet, sinne og aggressivitet
    • redusert terskel for sinneutbrudd
  • søvnvansker
    • vansker med å falle i søvn og holde seg i søvn; mange oppvåkninger.


Ved underaktivering er den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet igangsatt. Hjerte- og pustefrekvensen går ned, vi blir slappe og det utløses kjemiske stoffer som gjør at kroppen blir nummen og bedøvet med mindre smerteopplevelse.

Denne immobiliseringen kan komme til syne som:

  • nedsatt reaksjon på omgivelsene
  • kroppslig nummenhet
    • lite smerteopplevelse
  • følelsesmessig avflating
    • være ute av stand til å gråte eller føle kjærlighet eller omsorg
  • passivitet, sløvhet og fjernhet


I tillegg har traumatiserte vansker med å samle tankene og konsentrere seg. Å falle ut og inn av samtaler, miste tråden i historien på TV samt å glemme hva en har lest er eksempler på dette.

Se hvordan over- og underaktivering kan vise seg i filmen om Aamir her.


Oppsummering

  • Traumatiserte preges av å være på vakt selv om det er trygt nå.
  • Ting som minner om vonde opplevelser fra fortiden (triggere) kan utløse over- eller underaktivering.
  • Ved overaktivering ser en vaktsomhet og skvettenhet, nervøsitet, uro og engstelse, angst og panikk, irritabilitet, sinne og aggressivitet, samt søvnvansker.
  • Ved underaktivering ser en nedsatt reaksjon på omgivelsene, kroppslig nummenhet, følelsesmessig avflatning, passivitet, sløvhet og fjernhet.
  • Traumatiserte har vansker med å samle tankene og konsentrere seg.


Les mer i nettressursen: