Psykoedukasjon

Traumesymptomer kan være sterke, overveldende og forvirrende. Forståelse og innsikt i egne symptomer reduserer angst og usikkerhet og fører til økt opplevelse av kontroll. Dette kan føre til symptombedring i seg selv. En god forklaring på hvordan traumebehandlingen kan gjennomføres er et optimalt utgangspunkt for samarbeid om problematikken.

Toleransevinduet som utgangspunkt for å forklare over- og underaktivering og arbeid med regulering
Filmene om Aamir viser hvordan toleransevindumodellen kan benyttes for å forklare over- og underaktivering og hvordan en kan arbeide med regulering.

Her kan du se filmene om Aamir:

I filmene ser vi at Aamir kjenner seg igjen i begrepene, og han gir også gode eksempler fra sitt eget liv på slike fenomener. Han gir uttrykk for å forstå og være enig i terapeutens forslag om hvordan de kan jobbe sammen. Psykoedukasjonen synes å ha bidratt til å skape en god samarbeidsallianse.

Aamir får også en gjenopplevelse i samtalen, og terapeuten forklarer ham hva dette er og at det er vanlig med slike opplevelser når en er traumatisert.

Den indre veggen: psykoedukasjon om gjenopplevelser og arbeid med dagliglivsfungering
Den indre veggen er et annet godt hjelpemiddel i psykoedukasjonen. Modellen forklarer gjenopplevelse, det vil si hvordan minner fra fortiden kan blande seg sammen med nåtiden. Den gir også mening til arbeid med gode spisevaner, søvn, rytme og struktur i hverdagen, samt bedring av dagliglivsfungering generelt. Modellen ble først introdusert av Judith van der Weele i boken Dissosiasjon og relasjonstraumer fra 2006.

I fortiden ligger vonde opplevelser en har hatt. I nåtiden finnes triggere, det vil si ting som minner om de tidligere opplevelsene. Når en møter en trigger i nåtiden, kan de vonde minnene trenge gjennom den indre veggen og det blir som en opplever det hele igjen. Den indre veggen kan være tett og sterk og sørge for at minnene stopper i veggen, det vil si ikke kommer inn i bevisstheten. Den kan også være porøs og svak, og slippe minnene igjennom. Hos traumatiserte er det vanlig av veggen er svekket.

Den indre veggen er et symbol på den mentale styrken en person trenger for å ha avstand til de traumatiske minnene, holde det vonde unna. Det å holde det vonde unna er funksjonelt for ikke å bli overveldet, og for å fungere i hverdagen. Terapeutisk arbeid handler om å bygge veggen, men også lage dører i veggen slik at en kan velge å hente minnene frem når det passer, og da forholde seg til minnene uten å bli følelsesmessig overveldet.

Veggen bygges sterkere gjennom å bedre søvn, etablere god rytme og struktur i hverdagen, ha gode spisevaner og gjøre gode ting for seg selv. Med andre ord er det de samme faktorene som styrker den indre veggen som gjør toleransevinduet bredere.

Les mer om den indre veggen her.
 

Oppsummering

  • Psykoedukasjon gir forståelse og innsikt, og kan føre til symptomlette i seg selv.
  • Psykoedukasjon om hvordan traumebehandling kan foregå er alliansebyggende og et godt utgangspunkt for videre samarbeid.
  • Toleransevindumodellen kan benyttes til å forklare over- og underaktivering, samt hvordan en kan arbeide med regulering.
  • Den indre veggen kan benyttes til å forklare gjenopplevelse og arbeid med dagliglivsfungering.


Les mer i nettressursen:

 

Referanser og videre fordypning

  • RVTS Øst (2020): Aamir og toleransevinduet. E-læring. Rvtsost.no
  • Van der Weele, Judith (2006). Styrk den indre veggen. I Anstorp, T., Benum, K., Jacobsen, M. (2006), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (s138-153). Oslo: universitetsforlaget