Hukommelsen vår består av korttids- og langtidshukommelsen. Langtidshukommelsen består av eksplisitt hukommelse og implisitt hukommelse.

Eksplisitt hukommelse

Eksplisitt hukommelse er kjent som deklarativ hukommelse siden den består av informasjon en bevisst kan gjenkalle og fortelle om. Det finnes to typer eksplisitt hukommelse:

1. Episodisk hukommelse (autobiografisk):

Dette er langtidsminner om spesifikke hendelser, for eksempel hva du gjorde i går og da du fikk vitnemålet ditt fra studiet: narrativer av personlig opplevelse.

2. Semantisk hukommelse (deklarativ):

Dette er minnene om fakta, begreper, navn og annen generell kunnskap: verbal beskrivelse, informasjon, fakta.

Eksempler på eksplisitt minne:

  • Huske navn på ulike land og hvor de ligger på kartet.
  • Huske en hendelse som skjedde i fortiden.
  • Huske hva en skal kjøpe i butikken.
  • Huske datoer for fødselsdagene til venner og familie.
  • Huske viktige hendelser fra livet.

Implisitt hukommelse

Ting en ikke med vilje forsøker å huske, lagres i implisitt minne. Denne typen minne er ubevisst og uintensjonell. Implisitte minner kalles ofte ikke-deklarativt minne, siden en ikke med viljen kan bringe dem inn i bevisstheten.

Mens eksplisitte minner er bevisste og kan forklares verbalt, er implisitte minner ikke bevisste og ikke verbalt artikulert. Implisitte minner er ofte prosedurale og fokusert på steg for steg-prosesser som må utføres for å fullføre en oppgave.

Prosedurale minner, sånn som å utføre en spesiell oppgave, for eksempel å kaste en ball eller riste brød, er en type implisitt minne, siden en ikke trenger å bevisst huske hvordan en skal utføre disse oppgavene. Selv om implisitte minner ikke kan gjenhentes bevisst, påvirker de fremdeles i høy grad hvordan en handler og også hva en kan om ulike ting.

Eksempler på implisitt minne:

  • Finne frem i et område en er kjent i.
  • Huske hvordan en koker vann eller lager mat.
  • Huske hvordan en bruker redskaper.
  • Huske hvordan en kjører bil.
  • Vite hvordan en skal kle på seg.

Dette er ferdigheter en lærer èn gang, og de må ikke læres igjen. Minnene lagres ubevisst og oppstår automatisk, en trenger ikke tenke på alle de spesifikke skrittene en trenger å gjøre for å fullføre hver oppgave.

I tillegg til det prosedurale består implisitte minner også av:

  • Emosjoner
  • Kroppslige sensasjoner
  • Persepsjon: bilder, lukter, smak, berøring
  • Muskelminne: bevegelse, fysiske reaksjoner
  • Autonome reaksjoner: sympatikus-parasympatikus-mønstre

Eksplisitt hukommelse:

  • Innkodes i hukommelsen og gjenhentes senere
  • Formes ofte med vilje gjennom øvelse
  • Kan dekodes ubevisst og knyttes til emosjoner
  • Kan komme inn i bevisstheten gjennom assosiasjoner.

Implisitt hukommelse:

  • Begynner med å lære ferdigheter og mestre oppgaver
  • Blir automatiske over tid gjennom repetisjon
  • Gjenhenting er ofte avhengig av kontekst og «cues»
  • Kan resultere i «priming», eller at en responderer på samme måte på liknende stimuli.

Traumeminner er implisitte

Når vi opplever overveldende hendelser, blir logikkhjernen / den tenkende delen av hjernen (frontallappene) hemmet. Dette er området i hjernen som styrer det å sette ord på følelser og skaper vår opplevelse av tid. Samtidig hemmes også thalamus, den delen av hjernen som integrerer rådata i innkommende opplevelser.

Den emosjonelle delen av hjernen (det limbiske området og hjernestammen) tar over. Denne delen av hjernen er ikke under bevisst kontroll og kan ikke kommunisere gjennom ord. Aktiveringen i den emosjonelle delen av hjernen fører til endringer i emosjonell aktivering, kroppsfysiologi og muskulær handling.

Under vanlige omstendigheter samarbeider det rasjonelle og det emosjonelle systemet for å produsere integrerte responser. Men høy aktivering endrer balansen mellom dem, og frakobler andre hjerneområder som hippocampus og thalamus som er nødvendig for tilfredsstillende lagring av innkommende info.

Et resultat av dette blir at traumatiske minner ikke lagres som sammenhengende logiske minner, men i fragmenterte sensoriske og emosjonelle spor, som bilder, lyder og fysiske sensasjoner.

Implisitte traumeminner kan ha mange forskjellige former

Implisitte traumeminner kan vise seg som:

  • Påtrengende emosjoner som ikke står i forhold til det som utløste dem (stimulus): frykt, sinne, skam
  • Fryktfylte eller skamproduserende tanker
  • Påtrengende bilder, drømmer, mareritt, flashbacks
  • Impulser: til å løpe, skade kroppen, drikke eller bruke stoff, gjemme seg, unngå å gå ut
  • Stemmer eller lyder i hodet, tap av hørsel eller syn
  • Somatiske sensasjoner: svimmelhet, smerte, tunghet, kribling, nummenhet

Disse automatiske emosjonelle, fysiske og somatosensoriske responsene er frakoblet fra hendelsen. Personen er ikke klar over at responsene handler om at noe huskes. Vi handler, føler og forestiller oss uten å forstå at det er tidligere opplevelser som påvirker hvordan vi opplever vår nåværende virkelighet. Det implisitte, ikke-verbale minnesystemet har slik en sterkere innflytelse på atferd enn verbale minner fordi implisitte minner ikke gjenkjennes som minner. De er tilstander, ikke narrativer.

Triggerutløste implisitte minner

De implisitte minnene utløses av stimuli som enten er direkte eller indirekte relatert til hendelsen. Dette kan være verbale, perseptuelle, sensoriske, emosjonelle eller interpersonlige stimuli. Vi kaller slike stimuli for triggere.

Triggere aktiverer implisitte følelser, sensasjoner, impulser og gjenskaper opplevelsen av fare. Følelsen er «JEG ER I FARE», ikke «jeg husker fare».

Slik fortsetter implisitte minner å forme vår subjektive følelse av virkeligheten her og nå, samt også av opplevelsen av hvem vi er fra øyeblikk til øyeblikk.

Referanser: