Emosjoner

Arbeid med emosjoner har en viktig rolle i traumeterapi. Å invitere klienten til utforsking av smertefulle følelser er en prosess som krever tid. Det å fremme aksept for vanskelige emosjoner og finne frem nye og mer adaptive følelser som fremmer psykisk vekst har en stor betydning i traumebehandling.

Jeg merket aldri noe forskjell, om jeg kjente mye eller lite. Det eneste som jeg merket var en stor klump i magen nesten hele tiden. Noen ganger kunne jeg kjenne glede, tror jeg…det må være glede… fordi det var det eneste øyeblikket klumpen i magen forsvant. 

- Ung kvinne

Mye er blitt skrevet og forsket på om emosjoner og følelser. Charles Darwin (1872) definerte at følelser har en adaptiv funksjon, de er verken rasjonelle eller irrasjonelle. Følelser er et indre signal som kan hjelpe oss og gi retning for hva som er lurt å gjøre i en gitt situasjon. Følelser kan også utrykke flere og ulike behov, for eksempel behov for kommunikasjon, nærhet, avstand, informasjon eller motivasjon til noe. I tillegg kan følelser gi oss informasjon om noe vi lengter etter og strever for å oppnå. Følelser kan imidlertid også være ikke-adaptive, det vil si at den primære emosjonen endres over tid og kan resultere i følelser som er vanskelige for oss å bære og håndtere (Greenberg, 1995).

Greenberg (1993) definerer emosjoner som en kompleks intern organisasjon av følelser som inkluderer ulike nivåer av sensomotoriske erfaringer, minner (hukommelse), metaforer, og sosiale koder i en gitt kultur. Følelser kan etter hvert bli en del av vår personlighet og identitet.

Følelser og emosjoner hos traumatiserte
Hos traumatiserte kan emosjoner blir overveldende. For å få kontroll over overveldende og vanskelige opplevelser lærer barn eller voksne å unngå å kjenne på følelser, og ender opp med å kjenne veldig mye (overaktivering) eller nærmest ingenting (underaktivering). Følelser kan kjennes blokkerte i kroppen, som den klumpen i magen mange beskriver.

Noen følelser er vanskelig å anerkjenne eller akseptere, som hevn, forakt, strekt sinne eller dyp ensomhet. Da benytter man seg unngåelsesstrategier for å slippe å relatere seg til den psykiske smerten følelsen fremhever. Slike følelser kan skape store indre konflikter om ulike behov eller savn og de kan også sette i gang negative tanker om seg selv. Alle evidensstøttede PTSD-behandlinger vektlegger arbeid med emosjoner til en viss grad. Noen fokuserer på pasientens fryktnettverk, eller følelser som skam, skyld, sorg eller tristhet (Paivio, 2010).

Skam og skyld
Skam- og skyldfølelse er vanlig etter en potensielt traumatiserende hendelse. Skyldfølelse kan handle om noe man har gjort eller ikke gjort. Mange kan føle seg skyldig for en krise som har rammet dem eller deres nærmeste. Dette til tross for at de verken hadde mulighet til å forutsi hva som kom til å skje eller forhindre det. Tanker om ting man har gjort eller unnlatt å gjøre er vanlige i i forbindelse med opplevelsen av skyldfølelse.

Skam er også en sentral følelse i traumebehandling. Mange tenker at de burde ha gjort mer for å redde andre og at andre enn dem hadde fortjent å overleve. Skam er en følelse som er knyttet til opplevelsen av å ha en dårlig side eller å være en dårlig person. Mennesker som for eksempel har blitt utsatt for seksuelt overgrep, kan føle seg verdiløse som mennesker. For noen mennesker vil imidlertid den sosiale, kollektive skammen være vel så dominerende. Dersom et familiemedlem har utført eller vært utsatt for en hendelse som er skambelagt, vil andre i samme familie også kunne føle skam.

Les mer om skyld og skam blant pasienter med PTSD. Doktorgradsavhandling fra Modum Bad fra 2020 her.

Se intervju med professor Kari Dyregrov om skyld og skam blant traumatiserte (RVTS Nord) her.

Les mer om skyld og skam etter vold og overgrep her.


Arbeid med følelser
Følelser og emosjoner har en sentral rolle i arbeid med traumebehandling. Som behandler må man være nysgjerrig og respektfull overfor de ulike følelser som dukker opp hos klientene, og som til tider ko-eksisterer og skaper indre konflikter. Målet med behandling er da å finne ut sammen med klienten hva som er følelsenes funksjon, fremme aksept og til tider hjelpe klienten å finne frem en mer adaptiv eller hensiktsmessig følelse som kan fremme psykisk vekst.

Skammen kan også stå i veien for å komme seg videre i behandling. Da kan terapeuten undersøke hva som ligger bak skammen (Anstorp, T., 2014). Terapeuten skal da invitere klienten til å legge merke til først og fremst den sensomotoriske opplevelsen av følelsen (hvor i kroppen kjennes følelsen), og deretter invitere til refleksjon av det som oppleves.

Oppsummering

  • Følelser er indre signal som kan hjelpe oss og gi retning for hva som er lurt å gjøre i en gitt situasjon.
  • Mennesker som har vært utsatt for potensielt traumatiserende hendelser eller traumer kan oppleve sterke og motstridende følelser.
  • Skyld, skam og sinne er vanlige følelser hos traumatiserte.
  • Terapeuten inviterer til utforsking av ulike følelsesfunksjoner ved å legge merke til hvor i kroppen følelsen kjennes (sensomotorisk opplevelse) og deretter sikte på refleksjon og kognitiv (re)definering.


Les mer i nettressursen:


Referanser og videre fordypning:

  • Anstorp, T. (2014). Skam som motor i utvikling av traumelidelser. I Anstorp og Benum (red). Traumebehandling, komplekse traumelidelser og dissosiasjon. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Greenberg, L and Paivio, S (1995). Working with emotions in psychotherapy. The Guilford press.
  • Aakvaag et al., 2014; Aakvaag et al., 2016; Øktedalen et al., 2015; Thoresen et al., 2018. Skam og skyld etter vold og overgrep. NKVTS 2018.
  • Modum Bad. (2020). Skyld og skam. Hjemmeside.
  • Paivio, S and Pascual-Leone, A (2010). Emotion-Focused Therapy for complex trauma. An integrative Approach. American psychological Association
  • RVTS Nord (2020). Intervju med professor Kari Dyregrov. Stø Kurs. Helsekompetanse.no
  • Van Derbur, Marilyn (2014). Marilyn Van Derbur, A survival story. Youtube.com